Det fengslende utvalget av pelsfarger som sees hos kattunger er et direkte resultat av deres genetiske sammensetning. Å forstå det genetiske grunnlaget for disse fargene, spesielt ensfargede kattungefrakker, innebærer å dykke ned i de spesifikke genene som kontrollerer pigmentproduksjon og distribusjon. Denne artikkelen utforsker den fascinerende verden av kattegenetikk, og fokuserer på genene som er ansvarlige for de vanligste fargene i solid pels: svart, hvit, rød (ingefær) og deres fortynnede variasjoner.
Agouti-genet: Setter scenen
Før du dykker inn i spesifikke farger, er det avgjørende å forstå Agouti-genet (A). Dette genet kontrollerer ikke direkte farge, men bestemmer heller om en katt vil uttrykke et tabbymønster eller en solid farge. Den dominante allelen (A) tillater uttrykk for tabby-mønstre, mens den recessive allelen (a) undertrykker tabby-mønsteret, noe som resulterer i en ensfarget pels. Derfor må en kattunge arve to kopier av den recessive ‘a’ allelen (aa) for å vise en solid farge.
Agouti-genet fungerer som en bryter, og bestemmer om pigmentet er jevnt fordelt langs hårskaftet (ensfarget) eller båndet (tabbymønster). Dette grunnleggende genet setter scenen for uttrykket av andre gener som bestemmer den spesifikke fargen på pelsen.
Sort/brun/sjokolade-serien: B-genet
B-genet kontrollerer produksjonen av eumelanin, pigmentet som er ansvarlig for svarte og brune farger. Den dominerende allelen (B) produserer svart pigment. Imidlertid eksisterer det variasjoner innenfor dette genet som fører til forskjellige nyanser av brunt. En recessiv allel (b) resulterer i sjokoladefarging, og en ytterligere recessiv allel (b’) produserer kanel. Derfor vil en katt med genotypen BB eller Bb’ være svart, bb vil være sjokolade, og b’b’ vil være kanel. ‘b’-allelen er recessiv til ‘B’, og ‘b» er recessiv til både ‘B’ og ‘b’.
Disse variasjonene i B-genet viser hvordan et enkelt gen kan ha flere alleler, som hver bidrar til en annen fenotype. Samspillet mellom disse allelene bestemmer den spesifikke nyansen av mørkt pigment uttrykt i kattens pels.
The Dilute Gene: Modifying Color Intensity
Det fortynnede genet (D) påvirker intensiteten til pigmentet som produseres av B-genet. Den dominante allelen (D) gir full uttrykk for fargen, mens den recessive allelen (d) gjør at pigmentet fortynnes. Dette betyr at en svart katt (BB eller Bb’) med genotypen dd vil fremstå som blå (grå), en sjokoladekatt (bb) med dd vil fremstå som syrin (lavendel), og en kanelkatt (b’b’) med dd vil se fawn ut.
Det fortynnede genet reduserer i hovedsak konsentrasjonen av pigmentgranuler i hårstrået, noe som resulterer i en mykere, blekere nyanse av den opprinnelige fargen. Dette genet utvider utvalget av pelsfarger betydelig hos katter.
The Orange Gene: Sex-Linked Red
Det oransje genet (O), også kjent som det røde eller ingefærgenet, er lokalisert på X-kromosomet, noe som gjør det kjønnsbundet. Dette betyr at menn (XY) kun har én kopi av genet, mens hunner (XX) har to. Det dominerende allelet (O) produserer rødt pigment (feomelanin), mens det recessive allelet (o) tillater uttrykk for svart eller brunt pigment.
Hos menn vil tilstedeværelsen av O-allelen på deres enkelt X-kromosom resultere i en rød eller ingefær pels. Hvis de har o-allelen, vil de uttrykke svart, sjokolade eller kanel, avhengig av deres B-gen-genotype. Hos kvinner er situasjonen mer kompleks. En hunn med to O alleler (OO) vil være rød, en hunn med to o alleler (oo) vil være svart, sjokolade eller kanel, og en hunn med en O og en o allel (Oo) vil være skilpaddeskall eller calico, som viser en mosaikk av røde og svarte (eller brune) flekker. Dette fenomenet skyldes X-inaktivering, hvor ett av X-kromosomene blir tilfeldig inaktivert i hver celle, noe som fører til ekspresjon av enten O- eller o-allelen.
The White Masking Gene: Epistasis
Det hvite maskeringsgenet (W) er et eksempel på epistase, hvor ett gen maskerer uttrykket av andre gener. Den dominerende allelen (W) hemmer fullstendig produksjonen av pigment, noe som resulterer i en solid hvit pels. En katt med genotypen WW eller WW vil være hvit, uavhengig av dens andre fargegener. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne hvite fargen ikke er det samme som albinisme. Hvite maskeringskatter har fortsatt pigmentgener, men uttrykket deres undertrykkes av W-genet.
Den recessive allelen (w) tillater ekspresjon av de andre fargegenene, så en katt med genotypen ww vil vise sin underliggende farge, bestemt av B-, D- og O-genene.
Albinisme: En annen type hvit
Albinisme, i motsetning til det hvite maskeringsgenet, er forårsaket av fullstendig mangel på melaninproduksjon. Det er flere gener involvert i albinisme hos katter, inkludert C-genet. Ulike alleler av C-genet kan resultere i varierende grad av pigmentreduksjon. Den dominante allelen (C) tillater uttrykk i full farge. Det recessive allelet (c b ) resulterer i burmesisk farge (spiss mønster med sepia-restriksjon), og det recessive allelet (c s ) resulterer i siamesisk farge (spiss mønster med temperaturfølsom albinisme). Allelen (c) resulterer i ekte albinisme, med fullstendig fravær av pigment.
Katter med siamesisk eller burmesisk farge har temperaturfølsom albinisme, noe som betyr at pigmentproduksjonen hemmes i varmere områder av kroppen og kommer til uttrykk i kjøligere områder, for eksempel punktene (ører, poter, hale og ansikt).
Arvemønstre: Forutsi kattungefarger
Å forstå arvemønstrene til disse genene er avgjørende for å forutsi mulige pelsfarger til kattunger. Hver forelder bidrar med ett allel for hvert gen til deres avkom. Ved å kjenne genotypene til foreldrene kan oppdrettere estimere sannsynligheten for at forskjellige pelsfarger dukker opp hos kattungene. For eksempel, hvis begge foreldrene er svarte katter med genotypen BbDd (som bærer recessive alleler for sjokolade og fortynnet), er det en sjanse for at kattungene deres kan være svarte, sjokolade, blå eller lilla.
Punnett-firkanter er et nyttig verktøy for å visualisere mulige kombinasjoner av alleler og forutsi de resulterende fenotypene. Det er imidlertid viktig å huske at genetikk kan være kompleks, og andre gener og miljøfaktorer kan også påvirke pelsfargen.
Utover det grunnleggende: Andre gener og modifikatorer
Mens genene diskutert ovenfor er de primære determinantene for solide pelsfarger, kan andre gener og modifiseringsgener også påvirke pelsens endelige utseende. Disse genene kan påvirke intensiteten til fargen, fordelingen av pigment eller pelsens tekstur. For eksempel hemmer sølvgenet (I) pigmentproduksjon i bunnen av hårstrået, noe som resulterer i en sølv- eller røykeffekt.
Modifikatorgener kan subtilt endre uttrykket av hovedfargenene, noe som fører til variasjoner i nyanse og mønster. Studiet av disse genene er et pågående forskningsområde innen kattegenetikk.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke gener bestemmer om en kattunge vil ha en ensfarget pels?
Agouti-genet (aa) er den primære determinanten. En kattunge må arve to kopier av den recessive ‘a’ allelen for å ha en solid pels. Andre gener som B (svart/brun), D (fortynnet) og O (oransje) bestemmer deretter den spesifikke fargen.
Hvordan påvirker det fortynnede genet solide pelsfarger?
Det fortynnede genet (dd) reduserer intensiteten til grunnfargen. En svart katt (BB) med dd blir blå (grå), sjokolade (bb) blir lilla, og rød blir krem. Den dominerende D-allelen tillater uttrykk i full farge.
Hvorfor er de fleste oransje katter hanner?
Det oransje genet (O) er kjønnsbundet og lokalisert på X-kromosomet. Hanner (XY) trenger bare én kopi av O-allelen for å være oransje. Kvinner (XX) trenger to kopier. Hvis en hunn har en O og en o allel, vil hun være skilpaddeskall.
Hva er forskjellen mellom et hvitt maskeringsgen og albinisme?
Det hvite maskeringsgenet (W) undertrykker uttrykket av andre fargegener, noe som resulterer i en hvit pels, men katten har fortsatt pigmentgener. Albinisme, derimot, er en fullstendig mangel på melaninproduksjon på grunn av mutasjoner i gener som C-genet.
Kan jeg forutsi fargen på kattunger basert på foreldrenes pelsfarger?
Ja, til en viss grad. Ved å forstå genotypene til foreldrene for nøkkelfargenene (Agouti, B, D, O, W), kan du estimere sannsynligheten for at forskjellige pelsfarger dukker opp hos kattungene ved å bruke Punnett-firkanter. Imidlertid kan genetikk være kompleks, og andre gener og miljøfaktorer kan også påvirke pelsfargen.
